I november var vi på Hem & Villa-messen i Älvsjö for å stille ut produktene våre og forelese om vedfyring. På energiscenen ble energieffektiviseringer i hjemmene diskutert, og i standen vår møtte vi villaeiere som ville vite mer om hvordan de med vedfyring kan gjøre seg mer uavhengige av strøm. Her er noen av våre innsikter fra messen og resonnementer rundt vedfyringens plass i hjemmene våre da, nå og i fremtiden.
Siden mennesket temmet ilden for rundt 800 000 år siden, har den utviklet seg sammen med oss, i hverdagen vår og i hjemmene våre. Under den såkalte "vedalderen" var ildstedet og skorsteinen sentrale for husholdningen. Men er den like selvsagt nå som da? Hvilken rolle vil ild og ildsteder ha i hjemmene våre i fremtiden? Vil de også fremover gi oss varme, matlagingsglede og trivsel? Kan vedfyring rett og slett få en renessanse når stigende strømpriser fører stadig flere til å se over sine strømavhengige varmesystemer? Er det gamle det nye nye? Og til slutt: er vedfyring et bærekraftig strømuavhengig alternativ?
Svaret er ikke uventet: det kommer an på
Før vi nærmer oss fremtidens spørsmålstegn, skal vi se tilbake på hvordan ilden har brent over tid.
Det tidlige ildstedet var hjemmets hjerte. På 1400-tallet ble ildsteder med åpen herde, røykkanal og skorstein introdusert. Fra midten av 1700-tallet ble kakkelovner vanlige i borgerlige hjem, og mot slutten av 1800-tallet gjorde jernovnen sitt inntog. Ved århundreskiftet var ildstedet og skorsteinen avgjørende for hvordan mennesker varmet sine hjem, laget mat og sikret at både huset og beboerne fikk frisk, tørr luft.
I takt med elektrifiseringen av svenske hjem, som tok fart under 30-tallet, ble både tid og energi som tidligere ble brukt på å hugge, stable og fyre med ved til husholdning, frigjort. Elektrifiseringen av husholdningene endret på den måten dramatisk forutsetningene for et mer bekvemt liv, ikke minst for kvinnene. Men også vårt forhold til skogen, ilden og ildstedet endret seg.
Når vi ikke lenger var direkte avhengige av ilden, fikk vi mulighet til å bruke den på frivillig basis – vedalderens slutt ga opphav til en ny form for fyrer, nemlig kosefyren. Dette bekreftes i dag av det stadig økende antallet ovner, vedkomfyrer og kakkelovner for kosefyring, og et minkende antall vedkjeler for fullskala oppvarming. Mange viser også interesse for vedfyrt matlaging, noe som er i tråd med vedfyring som hobby og livsstilsvalg.
At mennesker ønsker å holde flammen i live, gleder naturligvis oss i bransjen. Samtidig stiller det krav til bransjeaktører å informere fremtidige fyrere om hvordan de kan gjøre klimasmarte og varmeøkonomiske valg, både ved kjøp og bruk av ildsteder. Siden kosefyrere ikke primært fyrer for oppvarming, er de sannsynligvis mindre motiverte enn varmefyrere, hvis varmebehov direkte avhenger av hvor effektivt de fyrer, til selv å søke informasjon om hvordan man fyrer på en ressurseffektiv og bærekraftig måte. Derfor er kosefyrere en viktig målgruppe for bransjeaktører å nå ut til.
Komforten og bekvemmeligheten vi fikk med elektrifiseringen av hjemmene, kom derimot til prisen av en annen avhengighet – i dag er de aller fleste villaene i Sverige avhengige av strøm for oppvarming, og hit regnes også jord- og bergvarme. At stadig flere nevner prepping når de snakker med oss, er derfor ikke overraskende. Ved er tross alt menneskets eldste og mest pålitelige energikilde, spesielt i et skogtett land som Sverige.
Sannsynligvis vil vedfyring forbli det eneste urgamle håndverket som, i motsetning til for eksempel smiing og veving, ikke bare utøves som en hobby, men også for husholdning. Den eventuelle tilbakekomsten av varmelederen gjør det enda mer aktuelt å spre informasjon om hvordan man fyrer ressurseffektivt og bærekraftig. Det har gått hundre år siden vi sluttet å fyre for oppvarming, og mye kunnskap om skogen, ilden og ildstedene har gått tapt. En forutsetning for at vedfyring skal være et bærekraftig, strømuavhengig alternativ, er at dette kunnskapshullet fylles.
Mange er uvitende om at utslipp på markedet og bruk av ildsteder omfattes av ulike regelverk, noe som innebærer at et produkt helt regelrett kan selges i Sverige uten at det kan brukes. I tillegg har kunnskapen om skogen og gode fyringsmetoder gått i glemmeboken.
Vi er overbeviste om at ildstedet, i tillegg til å være en kilde til trivsel, kan være en kilde til kunnskap om bærekraftig ressursforbruk. Ved å selv bruke skogen får vi kunnskap om hvordan skogene våre forvaltes og misforvaltes. Ved å selv velge lokal og bærekraftig ved får vi kunnskap om hvordan vi påvirker det lokale økonomiske kretsløpet. Ved å selv fyre med veden får vi kunnskap om hvordan gode og dårlige fyringsmetoder påvirker oss og våre naboer. På den måten kan vedfyring være en bærekraftig, strømuavhengig oppvarmingsmetode som dekker alle tre dimensjonene av bærekraftsbegrepet: miljøet, økonomien og det sosiale.